To av Nord-Europas 13 kjente skipsgraver, Storhaug og Grønhaug, ligger ved Avaldsnes. Grønhaug ligger i utkanten av Blodheia hvor Snorre plasserer slaget mellom Håkon den gode og sønnene til Eirik Blodøks. Dendrokronologiske dateringer fra 2009 viser at gravleggingen i Grønhaug foregikk en gang mellom 790 – 795.
Da Grønhaug ble åpnet i 1902, fant man et forseggjort eikeskip, 15m langt og 3m bredt, hvor fyrsten var lagt på dundyner. Haugen hadde vært utsatt for haugbrott langt tilbake i tid. Noen hadde forsøkt å trekke den døde med seg ut av gravhaugen, og bare deler av skjelettet ble funnet. Disse viste at den døde var en stor, kraftig mann. Gjenstandene som fremdeles fantes, slik som billedtepper og engelsk glass, viste at graven opprinnelig var svært rik. Før graven ble lukket, hadde noen satt inn et vokslys, en tydelig kristen markør.
Haugens plassering nær kongsgården på Avaldsnes, tilsier at ingen kunne ta seg inn i graven for å røve i hemmelighet. Hva var så motivet bak haugbrottet? Gikk noen inn i gravhaugen for å «kristne» en hedensk forfar ved å gravlegge ham i kirken? Eller var det et nytt dynasti som ville markere sin makt over fortidas herskere?
Var det Olav Tryggvason som åpnet denne gravhaugen? Sagaen forteller at da Olav bodde på Avaldsnes, fikk han besøk av den forkledde Odin som fortalte om haugene der Augvald og hans hellige ku lå begravd. Olav åpnet da flere gravhauger på Avaldsnes. I én haug fant han mannebein, i en annen kubein.