Bautasteinen «Jomfru Marias synål» står på nordsiden av Olavskirken. Steinen er 7,2m høg, men har vært høyere. Sagnet forteller at dommedag kommer når toppen rører kirkeveggen. Det blir sagt at opp gjennom tidene har prestene på Avaldsnes derfor hogget biter av toppen – og slik har de reddet verden fra undergang. I dag er avstanden mellom bautaen og kirkeveggen 9,2cm!
Dommedagssagnet knyttet til «Jomfru Marias Synål» kan ha svært gamle røtter, og selve navnet kommer av en runeinnskrift som i dag er uleselig.
Runeinnskriften ble på 1600-tallet skrevet ned og tydet som «Mikjael Mariu næstr» (Mikael nest etter Maria i rang). Erkeengelen Mikael er den som skal blåse i luren og lede sjelene inn til dommedag. Det er også Mikael som skal veie kven som skal til himmelen og hvem som går fortapt.
I de første kristne tider – før kirkene ble bygget – var det vanlig å vigsle hedenske kultsteder til erkeengelen Mikael. Dette kan også ha skjedd på Avaldsnes, og denne gamle, hedenske bautaen kan i middelalderen ha fått en funksjon i Mikaelskulten.
Til og med kong Håkon Håkonsson som bygget kirken på Avaldsnes hadde respekt for dommedagssteinen; kirkeveggen i nord blei skrået for å unngå kontakt med steintoppen.
Olavskirken på Avaldsnes skal være bygget på et hedensk kultsted med fem kjempesteiner. Etter tradisjonen var det Olav Tryggvason som bygget den første kirken inne i denne kretsen av hellige bautasteiner. I dag er det bare bautaen «Jomfru Marias Synål » som står på sin opprinnelige plass.
