Flagghaugen var en 5 meter høy gravhaug som lå like nord for Olavskirken. Utenfor kirkegårdsmuren, på brinken mot Karmsundet, kan du ennå se spor av en buet voll som er rester av gravhaugen.
Flagghaugen ble åpnet i 1835. Man fant da Skandinavias mest gullrike grav fra yngre romertid. Inne i gravhaugen var det bygget et kammer av skiferheller. Der lå en fyrste i en kiste av eikeplanker. Han levde en gang på 200-tallet, og var trolig den første av herskerne på Avaldsnes som ble kalt konge, (av konungr = ætling av fonem byrd)
Den flotteste gjenstanden i graven var en massiv halsring av 590 gr gull. Slike halsringer er det fremste verdighetstegn vi kjenner i Europa fra denne tiden. I graven lå også sju fingerringer av gull.
Blant gravgavene var et brettspill, et fortinnet bronsespeil, vaser og fat av bronse, et drikkebeger av sølv, sølvbeslag til drikkehorn og en vinsil av bronse.
Gjenstandene vitner om nær kontakt med Romerriket. Det samme gjelder mannens våpenutstyr: En lanse, et spyd, en skjoldbule dekket av tykke sølvplater, et bandolær med presset gullblikk og et praktfullt tveegget sverd. En sølvknapp prydet sverdgrepet, og sliren var rikt beslått med forgylte sølvplater. Slike sverd var den romerske hærens eiendom.
Noen mener Flagghaugfyrsten var en germansk høvding som ble offiser i den romerske hæren. Andre mener han var blant høvdingene som kjempet mot romerne. Han settes også i forbindelse med de 1000 krigerne som falt i et slag ved Illerup på Jylland.
