Avaldsnes har vært et hellig sted helt siden bronsealderen for over 3000 år siden. På den tiden formet menneskene landskapet ved å bygge store gravhauger på Blodheia, også kalt Reheia. Haugene lå på en strak linje fra Karmsundet i øst til havet i vest. Kanskje for at solguden skulle finne vegen over himmelen?
En gang var det over 40 gravanlegg på høydedraget. Gravhaugene var fra 5 – 7.5 m høye, og ca. 30 m i diameter. Mellom og rundt de store haugene, lå en rekke mindre hauger. Bare seks av dem er synlige i dag, men dette er fremdeles Norges største samling av bronseladerhauger.
Folket som bygde haugene kom trolig opprinnelig fra området ved Limfjorden i Danmark. De var med i et internasjonalt handels- og kontaktnett som strakte seg fra Middelhavet i sør til Russland i nord og Irland i vest. Det var bare de aller viktigste personene i samfunnet som ble gravlagt i store gravhauger og gravrøyser; dvs. politiske og/eller religiøse ledere eller symbolpersoner.
Slaget på Blodheia
Navnet Blodheia kommer av et slag som stod her i 953. Da kom en dansk/norsk hær ledet av Eirik Blodøks sine sønner opp Karmsundet. De gikk i land ved Avaldsnes der de møtte onkelen Håkon den Gode til et blodig slag mellom de store bronsealderhaugene.
Historieskriveren Agrip sier at tre av Eirik Blodøks sine sønner falt i dette slaget, men Snorre nevner bare Guttorm Eiriksson. Lokal tradisjon sier at Guttorm ble gravlagt i Prinsahaug, haug nr. 2 fra øst.